Bill. mrk. "Bitter fantasyleser som søker seg fillete på Amazon"

Nå kan alle utgi bøker

Selvpublisering (det engelske begrepet 'vanity publishing' er så mye mer presist) på papir har riktignok eksistert i noen år, men elektronisk publisering er ekstremt mye enklere, billigere og lettere å markedsføre og tjene penger på. Det er veldig, veldig lett å få brakt ~*teksten din*~ ut til publikum.

Dessverre.

Det er nå engang sånn at når noe blir enkelt, vil det innenfor det feltet spys ut søppel. Videokunstnere, anyone? Etter at videokameraer ble allemannseie går det 13 på dusinet av dem, og kvaliteten er mildt sagt varierende. Vi kan godt nevne kvaliteten på blogging kontra avispubliserte kronikker også, jeg for min del kan bare vise til ett sølle leserinnlegg på trykk, ingen kronikker men et utall ikke så imponerende blogginnlegg.

Den samme tendensen er godt i gang med å stikke sitt slimete hode opp av e-litteraturen.

Et aldri så lite søk på "romance" i Amazons e-bøker gir 59 108 treff. FEMTINITUSENETTHUNDREOGÅTTE (søk gjort 11. mars 2011. Det blir stadig flere). Jeg orker ikke gå gjennom stort av det, men det ser ut som om første side er utelukkende forfengelighetspubliserte greier. På andre side skimtet jeg en klassiker innimellom røkla.

Nå er ikke det søket helt tilfeldig valgt. Mange sofaforfattere skriver romantiske fortellinger (også kalt bluseflengere eventuelt truseflengere, alt ettersom hvor eksplisitt pulinga er). For all del, jeg ser at det kan være artig. Jeg har lest min andel Victoria Holt og dagdrømt om Mr Rochester, jeg også. Det er ikke det spor overraskende at et utall damer og noen karer pusler med å snekre sine egne romantiske romaner. Problemet er at nå kan de jammen santen få dem "utgitt" også.

Det at gud og hvermann kan forfengelighetspublisere i e-bokhandler gjør det naturligvis betraktelig vanskeligere for de som leter etter gull i grustaket. Å lese omtaler lagt inn av folk som angivelig har lest en bok kan hjelpe litt, men er hemningsløst tidkrevende - og omtalene kan like gjerne være lagt inn av forfattaren sjølv via sockpuppets. Det siste er mer sannsynlig enn at noen som ikke kjenner forfatteren både a) har lest boka og b) giddet å legge inn en omtale.

Det er slitsomt å tråle blogger for å finne noen som er lesverdige, og det er slitsomt å tråle e-bokhandler for ditto. At det finnes en og annen suksesshistorie på begge felt betyr ikke at alle som selvpubliserer e-bøker vil få så mye som én leser som ikke er venninna til forfatteren. Egentlig betyr det bare at noe sånt som 1 promille vil bli silt ut som lesverdig av kjøperne - som følgelig gjør jobben til forlagskonsulentene og -redaktørene som refuserer møl på harde livet. Amatøranmeldere (bloggere) som oppleves som troverdige og objektive vil bli viktigere og viktigere, og de er gjerne mer brutale i sine omtaler enn forlagene.

Et tips: hvis du blir refusert av ordentlige forlag betyr det ikke nødvendigvis at du er veldig misforstått.

.