Å leke kåbbåi og pingviner

Jeg har litt sans for folk som er litt sånn der "føkk detta, ass", og som gjør som de vil. Så lenge de ikke er til plage for omgivelsene i nevneverdig grad, eventuelt bare for omgivelser jeg synes det er greit å plage.

Jeg synes ikke det er greit å plage Antarktis.

I Nettavisen (jeg vet, jeg vet) så jeg en kommentar (jeg vet, jeg vet) i dag som lyder som følger:

Bevare naturen?? Har du vært der nede? Mange steder der, ser det ut som et besøk hos Brødr. London.Rustne hvalbåter, og alt mulig skrot etter mange års hvalfangst.Råtne hus og allskens skrot over alt.

Og dette skal forestille et argument mot å ta hensyn til regelverket vedrørende Antarktis...

Antarktis er et av de minst menneskeberørte områdene i verden. Det er også et av de mest sårbare. Slenger du fra deg en neve dopapir der brytes det ikke ned. Det er en meget god grunn for hver bidige regel som regulerer ferdsel i Antarktis, og det finnes ingen grunner overhodet til å ikke overholde hver og en av dem. At andre har oppført seg kritikkverdig, eventuelt kriminelt, er ikke et motargument.

Så har man sånne som den berømmelige hr. Jarle Andhøy, som gjør et nummer av å gi beng. Han kommer med uttalelser som at han "anser [Antarktis] som ingenmannsland. Da er ikke tillatelser nødvendig". Han driter også i regler som har med sikkerhet for de som ferdes i Antarktis å gjøre, med de naturlige konsekvensene det har, men det får så være hva meg angår. Det jeg ikke har noen som helst tålmodighet med er en så total mangel på respekt for naturen.

Naturen er tydeligvis Andhøys personlige lekeplass, og miljøhensyn og generelt sunt vett må vike for gøyen. Oppskremming av isbjørn på Svalbard, drivstoffsøl i Sørishavet, ATV-kjøring i pingvinkoloniområde, generell forsøpling der de ferdes, sånt sysler man med når man er en eplekjekk "eventyrer" med blikket plantet solid i egen navle. Imidlertid har det seg sånn at det er kriminelle handlinger.

Bemerk forøvrig at norske Wikipedia ikke omtaler idiotien. Det gjør derimot engelske Wikipedia.

Det går fint an å gi litt faen og tøffe seg litt og være eventyrer og greier uten å være en cowboy som erklærer fjellene sør for Dodge som ingenmannsland og tar seg til rette der. Massevis av mennesker klarer det, rundt om i polarområder og i Ildlandet og oppetter Annapurna og i Sahara og så videre.

Det handler om å ha respekt for naturen du ferdes i. Jarle Andhøy og kumpanene hans later til å mangle det totalt, og det er for meg komplett uforståelig hvordan han har klart å oppnå heltestatus blant enkelte. Alt jeg ser er selvopptatthet av store dimensjoner, som går ut over andre folk så vel som ekstremt sårbare naturområder.

Og nå synes jeg vi skal tenne et lys for Christchurch, hvor de har litt annet å tenke på enn å tøffe seg for pingvinene, hvis vi nå skal tenne lys for noe bestemt.

.