Her forleden skrev jeg en snutt om forfengelighetspubliseringens stygge ansikt. Det er nå med aller største glede og begeistring jeg gir dere, mine kjære ikke-eksisterende lesere, et praktfullt eksempel på det verste av det verste når det kommer til forfengelighetsutgitt forfatter: Jacqueline Howett.
Advarsel: hoderysting, knising og rent ut latterkramping kan forekomme under lesningen av forfattaren sjølv sine tilbakemeldinger til anmelderen.
.
torsdag 31. mars 2011
mandag 28. mars 2011
Ekte menn er ikke snørrvalper
Jeg er drittlei av at menn erklærer seg "mot likestilling".
Jeg er drittlei av at menn lurer på hvorfor i all verden de skal ha noe med unger eller husarbeid å gjøre utover å "hjelpe til" eller "passe" sine egne unger nå og da.
Jeg er drittlei av at en "ekte mann" skal være en mann som ikke tar ansvar for noe særlig mer enn egen underholdning og lønnet jobb.
Jeg er drittlei av at disse fortidslevningene boltrer seg i kommentarfeltene på nettavisene.
Så likestilling mellom kjønnene fører til at du mister privilegier, av typen du må faktisk *gisp* stelle for boligen og ungene du selv valgte å pådra deg?
Cry me a river, asswipe.
.
Jeg er drittlei av at menn lurer på hvorfor i all verden de skal ha noe med unger eller husarbeid å gjøre utover å "hjelpe til" eller "passe" sine egne unger nå og da.
Jeg er drittlei av at en "ekte mann" skal være en mann som ikke tar ansvar for noe særlig mer enn egen underholdning og lønnet jobb.
Jeg er drittlei av at disse fortidslevningene boltrer seg i kommentarfeltene på nettavisene.
Så likestilling mellom kjønnene fører til at du mister privilegier, av typen du må faktisk *gisp* stelle for boligen og ungene du selv valgte å pådra deg?
Cry me a river, asswipe.
.
fredag 11. mars 2011
Bill. mrk. "Bitter fantasyleser som søker seg fillete på Amazon"
Nå kan alle utgi bøker
Selvpublisering (det engelske begrepet 'vanity publishing' er så mye mer presist) på papir har riktignok eksistert i noen år, men elektronisk publisering er ekstremt mye enklere, billigere og lettere å markedsføre og tjene penger på. Det er veldig, veldig lett å få brakt ~*teksten din*~ ut til publikum.
Dessverre.
Det er nå engang sånn at når noe blir enkelt, vil det innenfor det feltet spys ut søppel. Videokunstnere, anyone? Etter at videokameraer ble allemannseie går det 13 på dusinet av dem, og kvaliteten er mildt sagt varierende. Vi kan godt nevne kvaliteten på blogging kontra avispubliserte kronikker også, jeg for min del kan bare vise til ett sølle leserinnlegg på trykk, ingen kronikker men et utall ikke så imponerende blogginnlegg.
Den samme tendensen er godt i gang med å stikke sitt slimete hode opp av e-litteraturen.
Et aldri så lite søk på "romance" i Amazons e-bøker gir 59 108 treff. FEMTINITUSENETTHUNDREOGÅTTE (søk gjort 11. mars 2011. Det blir stadig flere). Jeg orker ikke gå gjennom stort av det, men det ser ut som om første side er utelukkende forfengelighetspubliserte greier. På andre side skimtet jeg en klassiker innimellom røkla.
Nå er ikke det søket helt tilfeldig valgt. Mange sofaforfattere skriver romantiske fortellinger (også kalt bluseflengere eventuelt truseflengere, alt ettersom hvor eksplisitt pulinga er). For all del, jeg ser at det kan være artig. Jeg har lest min andel Victoria Holt og dagdrømt om Mr Rochester, jeg også. Det er ikke det spor overraskende at et utall damer og noen karer pusler med å snekre sine egne romantiske romaner. Problemet er at nå kan de jammen santen få dem "utgitt" også.
Det at gud og hvermann kan forfengelighetspublisere i e-bokhandler gjør det naturligvis betraktelig vanskeligere for de som leter etter gull i grustaket. Å lese omtaler lagt inn av folk som angivelig har lest en bok kan hjelpe litt, men er hemningsløst tidkrevende - og omtalene kan like gjerne være lagt inn av forfattaren sjølv via sockpuppets. Det siste er mer sannsynlig enn at noen som ikke kjenner forfatteren både a) har lest boka og b) giddet å legge inn en omtale.
Det er slitsomt å tråle blogger for å finne noen som er lesverdige, og det er slitsomt å tråle e-bokhandler for ditto. At det finnes en og annen suksesshistorie på begge felt betyr ikke at alle som selvpubliserer e-bøker vil få så mye som én leser som ikke er venninna til forfatteren. Egentlig betyr det bare at noe sånt som 1 promille vil bli silt ut som lesverdig av kjøperne - som følgelig gjør jobben til forlagskonsulentene og -redaktørene som refuserer møl på harde livet. Amatøranmeldere (bloggere) som oppleves som troverdige og objektive vil bli viktigere og viktigere, og de er gjerne mer brutale i sine omtaler enn forlagene.
Et tips: hvis du blir refusert av ordentlige forlag betyr det ikke nødvendigvis at du er veldig misforstått.
.
Selvpublisering (det engelske begrepet 'vanity publishing' er så mye mer presist) på papir har riktignok eksistert i noen år, men elektronisk publisering er ekstremt mye enklere, billigere og lettere å markedsføre og tjene penger på. Det er veldig, veldig lett å få brakt ~*teksten din*~ ut til publikum.
Dessverre.
Det er nå engang sånn at når noe blir enkelt, vil det innenfor det feltet spys ut søppel. Videokunstnere, anyone? Etter at videokameraer ble allemannseie går det 13 på dusinet av dem, og kvaliteten er mildt sagt varierende. Vi kan godt nevne kvaliteten på blogging kontra avispubliserte kronikker også, jeg for min del kan bare vise til ett sølle leserinnlegg på trykk, ingen kronikker men et utall ikke så imponerende blogginnlegg.
Den samme tendensen er godt i gang med å stikke sitt slimete hode opp av e-litteraturen.
Et aldri så lite søk på "romance" i Amazons e-bøker gir 59 108 treff. FEMTINITUSENETTHUNDREOGÅTTE (søk gjort 11. mars 2011. Det blir stadig flere). Jeg orker ikke gå gjennom stort av det, men det ser ut som om første side er utelukkende forfengelighetspubliserte greier. På andre side skimtet jeg en klassiker innimellom røkla.
Nå er ikke det søket helt tilfeldig valgt. Mange sofaforfattere skriver romantiske fortellinger (også kalt bluseflengere eventuelt truseflengere, alt ettersom hvor eksplisitt pulinga er). For all del, jeg ser at det kan være artig. Jeg har lest min andel Victoria Holt og dagdrømt om Mr Rochester, jeg også. Det er ikke det spor overraskende at et utall damer og noen karer pusler med å snekre sine egne romantiske romaner. Problemet er at nå kan de jammen santen få dem "utgitt" også.
Det at gud og hvermann kan forfengelighetspublisere i e-bokhandler gjør det naturligvis betraktelig vanskeligere for de som leter etter gull i grustaket. Å lese omtaler lagt inn av folk som angivelig har lest en bok kan hjelpe litt, men er hemningsløst tidkrevende - og omtalene kan like gjerne være lagt inn av forfattaren sjølv via sockpuppets. Det siste er mer sannsynlig enn at noen som ikke kjenner forfatteren både a) har lest boka og b) giddet å legge inn en omtale.
Det er slitsomt å tråle blogger for å finne noen som er lesverdige, og det er slitsomt å tråle e-bokhandler for ditto. At det finnes en og annen suksesshistorie på begge felt betyr ikke at alle som selvpubliserer e-bøker vil få så mye som én leser som ikke er venninna til forfatteren. Egentlig betyr det bare at noe sånt som 1 promille vil bli silt ut som lesverdig av kjøperne - som følgelig gjør jobben til forlagskonsulentene og -redaktørene som refuserer møl på harde livet. Amatøranmeldere (bloggere) som oppleves som troverdige og objektive vil bli viktigere og viktigere, og de er gjerne mer brutale i sine omtaler enn forlagene.
Et tips: hvis du blir refusert av ordentlige forlag betyr det ikke nødvendigvis at du er veldig misforstått.
.
tirsdag 8. mars 2011
mandag 7. mars 2011
fredag 4. mars 2011
Å leke kåbbåi og pingviner
Jeg har litt sans for folk som er litt sånn der "føkk detta, ass", og som gjør som de vil. Så lenge de ikke er til plage for omgivelsene i nevneverdig grad, eventuelt bare for omgivelser jeg synes det er greit å plage.
Jeg synes ikke det er greit å plage Antarktis.
I Nettavisen (jeg vet, jeg vet) så jeg en kommentar (jeg vet, jeg vet) i dag som lyder som følger:
Antarktis er et av de minst menneskeberørte områdene i verden. Det er også et av de mest sårbare. Slenger du fra deg en neve dopapir der brytes det ikke ned. Det er en meget god grunn for hver bidige regel som regulerer ferdsel i Antarktis, og det finnes ingen grunner overhodet til å ikke overholde hver og en av dem. At andre har oppført seg kritikkverdig, eventuelt kriminelt, er ikke et motargument.
Så har man sånne som den berømmelige hr. Jarle Andhøy, som gjør et nummer av å gi beng. Han kommer med uttalelser som at han "anser [Antarktis] som ingenmannsland. Da er ikke tillatelser nødvendig". Han driter også i regler som har med sikkerhet for de som ferdes i Antarktis å gjøre, med de naturlige konsekvensene det har, men det får så være hva meg angår. Det jeg ikke har noen som helst tålmodighet med er en så total mangel på respekt for naturen.
Naturen er tydeligvis Andhøys personlige lekeplass, og miljøhensyn og generelt sunt vett må vike for gøyen. Oppskremming av isbjørn på Svalbard, drivstoffsøl i Sørishavet, ATV-kjøring i pingvinkoloniområde, generell forsøpling der de ferdes, sånt sysler man med når man er en eplekjekk "eventyrer" med blikket plantet solid i egen navle. Imidlertid har det seg sånn at det er kriminelle handlinger.
Bemerk forøvrig at norske Wikipedia ikke omtaler idiotien. Det gjør derimot engelske Wikipedia.
Det går fint an å gi litt faen og tøffe seg litt og være eventyrer og greier uten å være en cowboy som erklærer fjellene sør for Dodge som ingenmannsland og tar seg til rette der. Massevis av mennesker klarer det, rundt om i polarområder og i Ildlandet og oppetter Annapurna og i Sahara og så videre.
Det handler om å ha respekt for naturen du ferdes i. Jarle Andhøy og kumpanene hans later til å mangle det totalt, og det er for meg komplett uforståelig hvordan han har klart å oppnå heltestatus blant enkelte. Alt jeg ser er selvopptatthet av store dimensjoner, som går ut over andre folk så vel som ekstremt sårbare naturområder.
Og nå synes jeg vi skal tenne et lys for Christchurch, hvor de har litt annet å tenke på enn å tøffe seg for pingvinene, hvis vi nå skal tenne lys for noe bestemt.
.
Jeg synes ikke det er greit å plage Antarktis.
I Nettavisen (jeg vet, jeg vet) så jeg en kommentar (jeg vet, jeg vet) i dag som lyder som følger:
Bevare naturen?? Har du vært der nede? Mange steder der, ser det ut som et besøk hos Brødr. London.Rustne hvalbåter, og alt mulig skrot etter mange års hvalfangst.Råtne hus og allskens skrot over alt.Og dette skal forestille et argument mot å ta hensyn til regelverket vedrørende Antarktis...
Antarktis er et av de minst menneskeberørte områdene i verden. Det er også et av de mest sårbare. Slenger du fra deg en neve dopapir der brytes det ikke ned. Det er en meget god grunn for hver bidige regel som regulerer ferdsel i Antarktis, og det finnes ingen grunner overhodet til å ikke overholde hver og en av dem. At andre har oppført seg kritikkverdig, eventuelt kriminelt, er ikke et motargument.
Så har man sånne som den berømmelige hr. Jarle Andhøy, som gjør et nummer av å gi beng. Han kommer med uttalelser som at han "anser [Antarktis] som ingenmannsland. Da er ikke tillatelser nødvendig". Han driter også i regler som har med sikkerhet for de som ferdes i Antarktis å gjøre, med de naturlige konsekvensene det har, men det får så være hva meg angår. Det jeg ikke har noen som helst tålmodighet med er en så total mangel på respekt for naturen.
Naturen er tydeligvis Andhøys personlige lekeplass, og miljøhensyn og generelt sunt vett må vike for gøyen. Oppskremming av isbjørn på Svalbard, drivstoffsøl i Sørishavet, ATV-kjøring i pingvinkoloniområde, generell forsøpling der de ferdes, sånt sysler man med når man er en eplekjekk "eventyrer" med blikket plantet solid i egen navle. Imidlertid har det seg sånn at det er kriminelle handlinger.
Bemerk forøvrig at norske Wikipedia ikke omtaler idiotien. Det gjør derimot engelske Wikipedia.
Det går fint an å gi litt faen og tøffe seg litt og være eventyrer og greier uten å være en cowboy som erklærer fjellene sør for Dodge som ingenmannsland og tar seg til rette der. Massevis av mennesker klarer det, rundt om i polarområder og i Ildlandet og oppetter Annapurna og i Sahara og så videre.
Det handler om å ha respekt for naturen du ferdes i. Jarle Andhøy og kumpanene hans later til å mangle det totalt, og det er for meg komplett uforståelig hvordan han har klart å oppnå heltestatus blant enkelte. Alt jeg ser er selvopptatthet av store dimensjoner, som går ut over andre folk så vel som ekstremt sårbare naturområder.
Og nå synes jeg vi skal tenne et lys for Christchurch, hvor de har litt annet å tenke på enn å tøffe seg for pingvinene, hvis vi nå skal tenne lys for noe bestemt.
.
torsdag 3. mars 2011
Ekte romere strikker ikke*
For sånn omtrent et år siden** bitcha jeg i forbifarten om at strikkebloggdamer er suverent dårlige til å poste oppskrifter i bloggene sine, men gikk ikke noe nærmere inn på det.
Nå kan det vel være på tide å faktisk gå nærmere inn på det.
I sin tid kjøpte jeg et dritkult og veldig spesielt garn, fordi det hang et skjerf laget med det garnet i butikken. Garnbutikkdamen viste meg lynraskt teknikken, men innen jeg kom hjem hadde jeg glemt den.
Men man har jo Google. Jeg googlet garnnavnet i ymse kombinasjoner med skjerf og scarf og fanden og hans oldemor, men fant ikke noen oppskrift eller teknikk***, derimot fant jeg noen tusen strikkeblogger som omtalte dette skjerfet. Klarte noen av disse dømrade kjerringene å poste oppskriften eller en lenke til den? Åneida. Ikke en eneste av dem. Bare kommentarer av typen "dette fikk jeg til med hjelp fra snille Trine i Saueullsjappa" (min garnbutikkdame var stressa og der og da ikke særlig snill), "dette var superenkelt å lage" (å jaså) og den bitreste av alle: "denne oppskriften jeg fant forleden har jeg gledet meg til å prøve" (MEN SÅ SI HVOR DU FANT DEN).
Og så kom jeg over en blogg**** hvor bloggerinnen hadde postet følgende gullkorn:
Og dette... dette... dette vesenet hadde altså klart det jeg ikke fiksa, nemlig å strikke et uhyre spesielt og stilig skjerf med en meget uvant strikketeknikk*****. Min tro på menneskeheten fikk seg et skudd for baugen, men det gikk ærlig talt mye hardere utover min tillit til egen intelligens og strikkekompetanse.
*Men de drev med nålebinding.
**Tida flyr.
***Det hører forsåvidt med til historien at jeg fant det til slutt.
****Av hensyn til vedkommende lenker jeg ikke, men det er dritlett å google seg fram til posten.
*****Det hører forsåvidt også med til historien at jeg aldri gjorde ferdig dette berømmelige skjerfet.
.
Nå kan det vel være på tide å faktisk gå nærmere inn på det.
I sin tid kjøpte jeg et dritkult og veldig spesielt garn, fordi det hang et skjerf laget med det garnet i butikken. Garnbutikkdamen viste meg lynraskt teknikken, men innen jeg kom hjem hadde jeg glemt den.
Men man har jo Google. Jeg googlet garnnavnet i ymse kombinasjoner med skjerf og scarf og fanden og hans oldemor, men fant ikke noen oppskrift eller teknikk***, derimot fant jeg noen tusen strikkeblogger som omtalte dette skjerfet. Klarte noen av disse dømrade kjerringene å poste oppskriften eller en lenke til den? Åneida. Ikke en eneste av dem. Bare kommentarer av typen "dette fikk jeg til med hjelp fra snille Trine i Saueullsjappa" (min garnbutikkdame var stressa og der og da ikke særlig snill), "dette var superenkelt å lage" (å jaså) og den bitreste av alle: "denne oppskriften jeg fant forleden har jeg gledet meg til å prøve" (MEN SÅ SI HVOR DU FANT DEN).
Og så kom jeg over en blogg**** hvor bloggerinnen hadde postet følgende gullkorn:
Hvorfor er det ikke romertall på tastaturet?Janeidualtsådetharsegsånn.
Og dette... dette... dette vesenet hadde altså klart det jeg ikke fiksa, nemlig å strikke et uhyre spesielt og stilig skjerf med en meget uvant strikketeknikk*****. Min tro på menneskeheten fikk seg et skudd for baugen, men det gikk ærlig talt mye hardere utover min tillit til egen intelligens og strikkekompetanse.
*Men de drev med nålebinding.
**Tida flyr.
***Det hører forsåvidt med til historien at jeg fant det til slutt.
****Av hensyn til vedkommende lenker jeg ikke, men det er dritlett å google seg fram til posten.
*****Det hører forsåvidt også med til historien at jeg aldri gjorde ferdig dette berømmelige skjerfet.
.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
