Atte?

Det er en ting som aldri slutter å forundre meg, og som jeg observerer påfallende ofte når det er snakk om e-bøker:

DU KAN IKKE LIKE BÅDE PAPIRBØKER OG E-BØKER

Jeg har faktisk røket opp i krangler fordi jeg leser og liker begge deler.

Det jeg har erfart er at insisteringen på at her er det to motpoler kommer fra folk som påstår seg å være veldig glade i å lese og som er veldig skeptiske til e-bøker. Jeg sier "påstår seg", fordi jeg egentlig tror ikke noe særlig på at du er så vanvittig glad i å lese hvis formatet betyr så mye mer for deg enn innholdet*. Jeg blir så alterert når noen har mage til å beskylde meg for å være, jeg vet da pokker, blendet av teknologiens tomme fortryllelse eller noe. Og så går de ut fra, gjennom resten av diskusjonen, at jeg avskyr papirbøker. Fordi de ligger i papirskyttergraven sin vil de liksom ha meg ned i en e-skyttergrav. Underlig.


For sånn omtrent ti år siden skaffet jeg meg en vidunderlig liten maskin; en Psion 5MX. Den hadde fullt QWERTY-tastatur og alt mulig, det var virkelig en nydelig PDA. Og det var mulig å lese e-bøker på den. Man kunne laste ned bøker på PCen fra Project Gutenberg, skaffe seg et leseprogram (jeg brukte TomeRaider) og via kabel skyfle godsakene over på Psionen. Det aller mest nydelige var at når man leste bøker på den kunne man velge å holde den som en bok. Man leste da på skjermen til venstre og bladde med mellomromstasten. Det var saker, det.

Når jeg leste bøker på Psionen glemte jeg faktisk ganske fort at jeg ikke leste en papirbok. Det var noe helt annet enn å lese en bok på en PC- eller Mac-skjerm. Forholdsvis rolig skjermbilde, ingen farger, holde den som om den var en bok - til sammen utgjorde det en særs behagelig elektronisk leseopplevelse, selv før e-ink. Tenk det, allerede fra 90-tallet av var det mulig å lese e-bøker på en måte som ikke føltes slitsom eller distraherende. Batteritida var ikke allverdens, da. Papirboka var langt fra erstattet. Dessuten var det irriterende å ha kun klassikere tilgjengelig.


Spol fram til november 2010, da jeg omsider kjøpte meg et lesebrett (Amazon Kindle 3, som nå heter Kindle Keyboard). Det er helt absurd at jeg drøyde så lenge, siden Psionen ikke hadde vært i bruk på noen år. Jeg var bare sånn passe spent, egentlig. Jeg regnet med at Kindlen ville være kjekk å ha, i tillegg til "ordentlige bøker", og ganske mye mer portabel enn papirutgaver av de svære deilige mangehundresiders bøkene jeg liker å lese.

Det jeg ikke helt hadde sett komme var at etter cirka to dager hadde Kindlen blitt mitt aller, aller kjæreste eie.

Så liten og lett! Med plass til så hemningsløst mange bøker! Og mulighet til å velge font (aldri mer seriffer til meg, takk) og fontstørrelse! Jeg kan slå opp ord uten å legge fra meg boka (plutselig ble det mye morsommere å lese sjøromaner)! Og så hemningsløst behagelig å lese på! Det er ikke uten grunn at lesere har tatt seg i å gripe etter et bokmerke når de skal legge fra seg boka, altså lesebrettet. Topp stemning!


Men det betyr altså ikke at jeg plutselig har begynt å føle avsky for papirbøker.

Jeg ser ikke helt hvordan det i det hele tatt kan være mulig. Lesere med lesebrett har det fordi de liker å lese. Jeg har til gode å møte en lesebretteier som har noe som helst negativt å si om konseptet papirbok.


Det siste året har jeg lest 43 bøker på Kindlen min. Jeg er ikke sikker på hvor mange papirbøker jeg har lest (rundt et dusin, kanskje?), men forrige uke gikk jeg ombord i Kiellands samlede verker (for nte gang) og leste tre romaner på papir. Det var skikkelig stas, selv om utgaven min er steingammel og lukter i overkant mye bok.

Det var stas fordi det var Kielland.

Innholdet, altså. Det er det som er den gode greia med å lese en bok. Og for meg er det revnende, knekkende likegyldig om jeg leser på papir eller e-ink.

Vel, ikke helt likegyldig. Jeg foretrekker å bære rundt på Kindlen framfor på papirbøker, for eksempel, men akkurat nå har jeg både Kindlen og en papirbok i veska. Men altså, når det å eie og bruke et lesebrett med stor begeistring utløser reaksjoner som DU KAN IKKE LIKE BÅDE PAPIRBØKER OG E-BØKER, er mitt svar TA DEG ET STEV.



PS
Det er ikke usannsynlig at denne posten etterfølges på et senere tidspunkt av en "åherregud, erre mulig"-post om folk som forsker på leseopplevelse, men nekter å innrømme at e-ink gir en annen leseopplevelse enn for eksempel en PC-skjerm. Det var delvis der dette begynte, med en herværende forskerpersonasje som later til å ha valgt seg papirskyttergraven.




*Tableter er forresten som skapt for magasinlesning. Herrejemini så flotte magasiner blir på sånn der iPad som jeg har, hvis utgiverne har utnyttet mulighetene litt (eller mye!) for animasjoner og musikk og navigasjon. Jeg har alltid vært glad i digre deilige magasiner med tungt papir og mange farger, men jeg er ennå mye mer glad i e-magasiner. Det er formatet sitt, det.