Jeg er ingen Mellomblond, som har testet Bokskya i praksis og blogget på forbilledlig vis om erfaringen. Jeg kom ikke engang så langt som til å teste Skyen i går.
Ihuga e-bok-entusiast* som jeg er satt jeg i og for seg klar til å teste i vei, med halvåpent sinn og relativt godt mot. Så hvor skar det seg?
På første side. "Bokskya er ingen butikk, men en nettapp for å lese dine e-bøker."
Det er fullt mulig at jeg er naiv og/eller har stappet knyttnevene i øynene og nektet å forholde meg til hva Skyen faktisk er før den ble lansert, men jeg ble dritsur.
Du må altså loke rundt på syv nettbutikker, med mer eller mindre fungerende søkefunksjoner for å finne e-bøker, handle dem der, per definisjon med føkkings Verified by Visa-helvete, koble ihopes kontoen din hos hver av disse syv nettbutikkene dine med identen din hos Bokskya og lo and behold, Bokskya kan på sett og vis organisere e-bokhylla di og synche og greier, og du kan lese bøker i appen. Du verden.
Med andre ord, Bokskya tilbyr deg en knakende fin funksjonalitet som du allerede har, om du har hatt den alleraller minste interesse for e-bøker. Personlig kan jeg alt kjøpe steindyre e-bøker fra et stusslig utvalg, fra syv nettbutikker, organisere dem som jeg måtte føle for med programvare jeg alt har for hånden og lese i vei.
Jeg har forresten tenkt å teste å tukle med DRMen på en norsk bok, bruke Calibre til å lage den om til mobi-fil og lese den på Kindlen min. Imidlertid ser det ut som om de potensielle ulovlighetene mine blir utsatt på ubestemt tid, for gratisboka jeg bestilte fra Ark lar seg ikke laste ned. EBOOK_NOT_FOUND, sier Ark. Nei da så, sier jeg, og kjøper noen bøker fra Amazon med One-Click i stedet.
I det minste har jeg koblet Ark-kontoen mot Skyen, så får vi se om jeg blir noe spesielt imponert når iPad 2-en min ankommer og jeg antagelig får prøvd dette her litt mer**. Jeg har ikke noen bråhast med å lese Helene Uri.
*Jeg kan jo nevne at mellomfagsoppgaven min i litteraturvitenskap, i det herrens år 2001 eller så, var en analyse av Carolyn Guyers og Michael Joyces elektroniske hypertekstnovelle Lasting Image. Lenkeretorikk, baby.
**Jeg har Windows-mobil. Det er lov å peke og le.
.
tirsdag 5. april 2011
Abonner på:
Innlegg (Atom)