mandag 12. november 2012

Brød med fyll kan man også jåle med

---

snobb (m1, eng.: snob)
  1. kvalitetsbevisst person
  2. person som legger overdreven vekt på sosial posisjon, rikdom, klær, fine vaner, "ordentlig, ekte italiensk pizza" o.l; forfengelig narr, jålebukk
---

Med jevne mellomrom støter jeg på mennesker som akker seg over at man ikke får ordentlig, ekte italiensk pizza i Oslo. Det kan være litt ugjennomtrengelig hva de mener, siden pizza i Italia ikke akkurat er en enhetlig affære, men jevnt over vil de ha kjempetynn, kjempesprø bunn med sparsom mengde fyll. Feilene de finner med pizzarestauranter i Oslo inkluderer for tykk bunn, for myk bunn, for mye fyll, for ekstravagant fyll osv. osv. Vel og bra. Vi har alle ulike preferanser.

(Et lett sidespor: noen synes Villa Paradiso har så god italiensk-artet pizza at de står i kø for å få bord. Disse er naturligvis erkefjols, enten du synes Paradisopizza er uekte eller ei, for bare erkefjols står i kø for å spise en i og for seg bra pizza i et ståkete og overfylt og generelt uhyggelig masete lokale. Andre evner å orientere seg litt mer og går på fine, fine Locanda litt lengre ned i Markveien, men der er nok også pizzaen for tjukk og overdådig for de som vil ha det ekte på måten beskrevet over. For oss andre er det pizzahimmelen. De har annen knallgod mat i tillegg. Gå dit. Spis.)

Tilbake til det jeg egentlig skal fram til: jeg har spist ordentlig, ekte italiensk pizza ved noen anledninger, såvel som annen pizza, og er helt sikker på at jeg har knekket ordentlig, ekte italiensk pizza-koden. Jeg skal starte restaurant og bli ufyselig rik på det. Ingen må rappe konseptet nå, altså.

  • Man tager Mors Hjemmebakte (Du Liksom) Flatbrød
  • På dette kliner man litt tomatpuré. Gjerne av merket Euroshopper, First Price eller lignende. Det er ikke fyllet som er viktig med ordentlig, ekte italiensk pizza.
  • Dryss over omtrent 10 gram revet gulost. Igjen er Euroshopper, First Price eller lignende helt fint.
  • Kyl på et dryss parmesanpulver også, så det river litt i tillegg til gulosten. Klarte ikke finne noe å linke til, men du kjenner helt sikkert til plastboksene man får på supermarkedene, de som liksom skal ligne på en hel ost.
  • Hell over omtrent 0,5 liter olivenolje. Atter en gang: Euroshopper, First Price eller lignende.
  • Sleng i mikroen til ostedrysset har smeltet sånn nogenlunde.
  • Ta i mot ovasjonene.
.

tirsdag 28. august 2012

Uten tittel

Man kan ikke bare være kranglevoren og krakilsk. Noen ganger må man fryde seg. For eksempel når man støter på et band man ikke har hørt før, og så er de kjempekjempefine og man blir glad av å høre på dem og det er høst og alt mulig. Det er en fin dag.



.

tirsdag 26. juni 2012

I den gode saks tjeneste...

...bidrar jeg med største glede til å spre dette:

Xocai - overpriset sjokkis er srs bsns for enkelte gærninger, som ikke går av veien for ganske betydelige trusler og skitten opptreden.

Sånn bortsett fra at MLM, Multi Level Marketing (også kjent som "de som starter gøyen er de eneste som tjener noe særlig på det, men de kan til gjengjeld bli rike og toskene som hiver seg på senere er jo til for å melkes for spenn"-salgsmetoden), er noe du SKAL unngå for enhver pris, har det såkalte Sjokoservice Norge oppført seg enda mer uetisk og kritikkverdig enn normalt for MLM-selskaper.

.

fredag 8. juni 2012

Vi anbefaler også å bestille en 'latte' i Italia

Chai latte, dere.

Et Googlesøk for et par minutter siden ga meg 2 200 000 treff på 'chai latte'. Det er jo artig, tatt i betraktning at det er et ganske underlig sammenkok av ord. Med litt (les: mye) godvilje kan man si at det betyr 'te med melk' eller 'melke-te'.

Det folk drikker når de bestiller seg en chai latte (hvis de kjøper det et sted som i det minste har ingrediensene nogenlunde på stell) er imidlertid en masala chai*, som rent faktisk betyr 'krydret te'. Melka er underforstått. 'Masala* betyr 'blandet krydder', og 'chai' betyr 'te'. Rett og slett. Og en masala chai lages egentlig med melk som kokes sammen med tebladene og krydderet, men for effektivitetens skyld kan vi vel akseptere dampet melk tilsatt et egg med ferdigkrydra te.

Det er litt forunderlig, og ikke lite irriterende for oss som liker presis terminologi, at mange kaffebarer har knøvla masala chai til å bli 'chai latte'. Eller 'chai te latte'. 'Chai' betyr som nevnt bare 'te', på mange språk, og 'latte' betyr 'melk' på italiensk. 'Chai te latte' vitner om svært sterk tilbakeståenhet på te-feltet og kvalifiserer til deng. De som har skjønt litt mer dropper 'latte', men kan likevel finne på å sette 'chai te' på menyen.

Egentlig skulle jeg ønske at jeg likte masala chai. Jeg ville selvfølgelig konsistent bestilt "en masala chai, takk", uansett hva den aktuelle sjappa hadde krotet på menyen sin. Og så kunne jeg veltet meg i deilig besserwissersk knurring og krangling. Åh, en pike kan drømme.

Hvorom allting er og for å oppsummere: chai latte dårlig, masala chai bra. OK? OK.

*1 060 000 Googletreff...

.

onsdag 2. mai 2012

Det ironiske er at det er arbeiera i borettslaget som gjør dette

At folk ikke flagger 1. mai kan jeg forsåvidt leve med. I år var det jo sikkert en del som tok langhelg og var bortreist, i tillegg til de som var hjemme og som mener at rettigheter i arbeidslivet ikke er noe å flagge for. Sånn er nå det.

Man må vel også ta høyde for at enkelte i borettslaget vårt kan ha fått ødelagt festet til balkongflagget eller ikke har spandert en hundrelapp på et flagg (selv om 17. mai-flaggingen vanligvis indikerer at så ikke er tilfelle).

At folk har fotballsupporterbalkongflagg kan jeg nesten leve med, selv om jeg synes det er fantastisk teit. I det minste er det en grei veiviser til naboer man ikke trenger å bruke tid på å henge med.

At folk henger ut det forbanna fotballsupporterbalkongflagget sitt i stedet for et nasjonsflagg på 1. mai er IKKE GREIT.

.

tirsdag 29. november 2011

Atte?

Det er en ting som aldri slutter å forundre meg, og som jeg observerer påfallende ofte når det er snakk om e-bøker:

DU KAN IKKE LIKE BÅDE PAPIRBØKER OG E-BØKER

Jeg har faktisk røket opp i krangler fordi jeg leser og liker begge deler.

Det jeg har erfart er at insisteringen på at her er det to motpoler kommer fra folk som påstår seg å være veldig glade i å lese og som er veldig skeptiske til e-bøker. Jeg sier "påstår seg", fordi jeg egentlig tror ikke noe særlig på at du er så vanvittig glad i å lese hvis formatet betyr så mye mer for deg enn innholdet*. Jeg blir så alterert når noen har mage til å beskylde meg for å være, jeg vet da pokker, blendet av teknologiens tomme fortryllelse eller noe. Og så går de ut fra, gjennom resten av diskusjonen, at jeg avskyr papirbøker. Fordi de ligger i papirskyttergraven sin vil de liksom ha meg ned i en e-skyttergrav. Underlig.


For sånn omtrent ti år siden skaffet jeg meg en vidunderlig liten maskin; en Psion 5MX. Den hadde fullt QWERTY-tastatur og alt mulig, det var virkelig en nydelig PDA. Og det var mulig å lese e-bøker på den. Man kunne laste ned bøker på PCen fra Project Gutenberg, skaffe seg et leseprogram (jeg brukte TomeRaider) og via kabel skyfle godsakene over på Psionen. Det aller mest nydelige var at når man leste bøker på den kunne man velge å holde den som en bok. Man leste da på skjermen til venstre og bladde med mellomromstasten. Det var saker, det.

Når jeg leste bøker på Psionen glemte jeg faktisk ganske fort at jeg ikke leste en papirbok. Det var noe helt annet enn å lese en bok på en PC- eller Mac-skjerm. Forholdsvis rolig skjermbilde, ingen farger, holde den som om den var en bok - til sammen utgjorde det en særs behagelig elektronisk leseopplevelse, selv før e-ink. Tenk det, allerede fra 90-tallet av var det mulig å lese e-bøker på en måte som ikke føltes slitsom eller distraherende. Batteritida var ikke allverdens, da. Papirboka var langt fra erstattet. Dessuten var det irriterende å ha kun klassikere tilgjengelig.


Spol fram til november 2010, da jeg omsider kjøpte meg et lesebrett (Amazon Kindle 3, som nå heter Kindle Keyboard). Det er helt absurd at jeg drøyde så lenge, siden Psionen ikke hadde vært i bruk på noen år. Jeg var bare sånn passe spent, egentlig. Jeg regnet med at Kindlen ville være kjekk å ha, i tillegg til "ordentlige bøker", og ganske mye mer portabel enn papirutgaver av de svære deilige mangehundresiders bøkene jeg liker å lese.

Det jeg ikke helt hadde sett komme var at etter cirka to dager hadde Kindlen blitt mitt aller, aller kjæreste eie.

Så liten og lett! Med plass til så hemningsløst mange bøker! Og mulighet til å velge font (aldri mer seriffer til meg, takk) og fontstørrelse! Jeg kan slå opp ord uten å legge fra meg boka (plutselig ble det mye morsommere å lese sjøromaner)! Og så hemningsløst behagelig å lese på! Det er ikke uten grunn at lesere har tatt seg i å gripe etter et bokmerke når de skal legge fra seg boka, altså lesebrettet. Topp stemning!


Men det betyr altså ikke at jeg plutselig har begynt å føle avsky for papirbøker.

Jeg ser ikke helt hvordan det i det hele tatt kan være mulig. Lesere med lesebrett har det fordi de liker å lese. Jeg har til gode å møte en lesebretteier som har noe som helst negativt å si om konseptet papirbok.


Det siste året har jeg lest 43 bøker på Kindlen min. Jeg er ikke sikker på hvor mange papirbøker jeg har lest (rundt et dusin, kanskje?), men forrige uke gikk jeg ombord i Kiellands samlede verker (for nte gang) og leste tre romaner på papir. Det var skikkelig stas, selv om utgaven min er steingammel og lukter i overkant mye bok.

Det var stas fordi det var Kielland.

Innholdet, altså. Det er det som er den gode greia med å lese en bok. Og for meg er det revnende, knekkende likegyldig om jeg leser på papir eller e-ink.

Vel, ikke helt likegyldig. Jeg foretrekker å bære rundt på Kindlen framfor på papirbøker, for eksempel, men akkurat nå har jeg både Kindlen og en papirbok i veska. Men altså, når det å eie og bruke et lesebrett med stor begeistring utløser reaksjoner som DU KAN IKKE LIKE BÅDE PAPIRBØKER OG E-BØKER, er mitt svar TA DEG ET STEV.



PS
Det er ikke usannsynlig at denne posten etterfølges på et senere tidspunkt av en "åherregud, erre mulig"-post om folk som forsker på leseopplevelse, men nekter å innrømme at e-ink gir en annen leseopplevelse enn for eksempel en PC-skjerm. Det var delvis der dette begynte, med en herværende forskerpersonasje som later til å ha valgt seg papirskyttergraven.




*Tableter er forresten som skapt for magasinlesning. Herrejemini så flotte magasiner blir på sånn der iPad som jeg har, hvis utgiverne har utnyttet mulighetene litt (eller mye!) for animasjoner og musikk og navigasjon. Jeg har alltid vært glad i digre deilige magasiner med tungt papir og mange farger, men jeg er ennå mye mer glad i e-magasiner. Det er formatet sitt, det.

fredag 6. mai 2011

Men hvor får man tak i pæreklistremerker?

Jeg liker ikke Apple. Sånn. Det gjorde godt å få sagt det.

Men herrejemini som jeg liker iPad 2. Jada, jeg har en. Jeg beit i det sure eplet (gjett tre ganger om jeg som svoren og høylydt Apple-misliker har hørt det noen ganger i det siste) og skaffet meg en sånn en, og jeg elsker den.

Det som knakk avskyen min for Apple-produkter tilstrekkelig var nok:
  1. Dette er ingen fullblods datamaskin. Jeg bruker Windows på jobb og har en Mininote jeg kjører Linux på, og jeg har helt andre forventninger til en sånn maskin enn til en plategreie med touchtastatur. Jeg orker ikke Macer. Det er såvidt jeg klarer å forholde meg til husbondens MacBook Pro. Men en nett liten plate man kan tafse på skjermen på, som ikke oppfører seg på samme måte som en Mac på langt nær? Helt greit.
  2. Dette er ingen mp3-spiller. Jeg HATER iTunes. Jeg HATER alle proprietære, rigide, overkjørende musikksystemer. Det er ikke aktuelt å noen gang skaffe seg en iPod av noe slag. Men denne lille plata jeg leker med er ikke musikkmaskinen min, det bruker jeg en Meizu til.
Alt i alt ser jeg vel på en pædd, tablet, tavle, nettbrett, kall det hva du vil, som en helt egen Ting. Jeg har ikke noen oppheng i forhold til hvordan jeg mener denne Tingen skal virke. Det har jeg, så det monner, i forhold til datamaskiner og mp3-spillere.

Nå setter forsåvidt Apple standarden for hvordan jeg mener denne typen Ting skal virke, så jeg er allerede litt spent på hva som finnes på markedet neste gang jeg skal shoppe plate-Ting.

Halvveis apropos; jeg har kjøpt meg ny mobil også. Det er en Android-HTC. For tenk.

.

tirsdag 5. april 2011

Bokskya, ja.

Jeg er ingen Mellomblond, som har testet Bokskya i praksis og blogget på forbilledlig vis om erfaringen. Jeg kom ikke engang så langt som til å teste Skyen i går.

Ihuga e-bok-entusiast* som jeg er satt jeg i og for seg klar til å teste i vei, med halvåpent sinn og relativt godt mot. Så hvor skar det seg?

På første side. "Bokskya er ingen butikk, men en nettapp for å lese dine e-bøker."

Det er fullt mulig at jeg er naiv og/eller har stappet knyttnevene i øynene og nektet å forholde meg til hva Skyen faktisk er før den ble lansert, men jeg ble dritsur.

Du må altså loke rundt på syv nettbutikker, med mer eller mindre fungerende søkefunksjoner for å finne e-bøker, handle dem der, per definisjon med føkkings Verified by Visa-helvete, koble ihopes kontoen din hos hver av disse syv nettbutikkene dine med identen din hos Bokskya og lo and behold, Bokskya kan på sett og vis organisere e-bokhylla di og synche og greier, og du kan lese bøker i appen. Du verden.

Med andre ord, Bokskya tilbyr deg en knakende fin funksjonalitet som du allerede har, om du har hatt den alleraller minste interesse for e-bøker. Personlig kan jeg alt kjøpe steindyre e-bøker fra et stusslig utvalg, fra syv nettbutikker, organisere dem som jeg måtte føle for med programvare jeg alt har for hånden og lese i vei.



Jeg har forresten tenkt å teste å tukle med DRMen på en norsk bok, bruke Calibre til å lage den om til mobi-fil og lese den på Kindlen min. Imidlertid ser det ut som om de potensielle ulovlighetene mine blir utsatt på ubestemt tid, for gratisboka jeg bestilte fra Ark lar seg ikke laste ned. EBOOK_NOT_FOUND, sier Ark. Nei da så, sier jeg, og kjøper noen bøker fra Amazon med One-Click i stedet.

I det minste har jeg koblet Ark-kontoen mot Skyen, så får vi se om jeg blir noe spesielt imponert når iPad 2-en min ankommer og jeg antagelig får prøvd dette her litt mer**. Jeg har ikke noen bråhast med å lese Helene Uri.



*Jeg kan jo nevne at mellomfagsoppgaven min i litteraturvitenskap, i det herrens år 2001 eller så, var en analyse av Carolyn Guyers og Michael Joyces elektroniske hypertekstnovelle Lasting Image. Lenkeretorikk, baby.

**Jeg har Windows-mobil. Det er lov å peke og le.

.

torsdag 31. mars 2011

ROFLMAO, as the kids say

Her forleden skrev jeg en snutt om forfengelighetspubliseringens stygge ansikt. Det er nå med aller største glede og begeistring jeg gir dere, mine kjære ikke-eksisterende lesere, et praktfullt eksempel på det verste av det verste når det kommer til forfengelighetsutgitt forfatter: Jacqueline Howett.

Advarsel: hoderysting, knising og rent ut latterkramping kan forekomme under lesningen av forfattaren sjølv sine tilbakemeldinger til anmelderen.

.

mandag 28. mars 2011

Ekte menn er ikke snørrvalper

Jeg er drittlei av at menn erklærer seg "mot likestilling".

Jeg er drittlei av at menn lurer på hvorfor i all verden de skal ha noe med unger eller husarbeid å gjøre utover å "hjelpe til" eller "passe" sine egne unger nå og da.

Jeg er drittlei av at en "ekte mann" skal være en mann som ikke tar ansvar for noe særlig mer enn egen underholdning og lønnet jobb.

Jeg er drittlei av at disse fortidslevningene boltrer seg i kommentarfeltene på nettavisene.


Så likestilling mellom kjønnene fører til at du mister privilegier, av typen du må faktisk *gisp* stelle for boligen og ungene du selv valgte å pådra deg?

Cry me a river, asswipe.

.

Følgere